Hemmelig rapport utløste tilsyn: Vannbransjen må skjerpe sikkerhet og beredskap i 2025
Mattilsynets klassifiserte kartlegging av norsk vannberedskap får nå konkrete konsekvenser. I 2025 retter tilsynsmyndighetene søkelyset mot noe mange vannverk har forsømt: farekartlegging, beredskapsplaner og – ikke minst – reelle øvelser.
Av Jørn Søderholm
Høsten 2024 presenterte Mattilsynet en detaljert oppsummering av norsk vannberedskap for Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten, klassifisert som begrenset i henhold til sikkerhetsloven, tegnet et bilde av bransjen som myndighetene ikke ønsket å dele offentlig.
Men konklusjonene er tydelige nok: I januar 2025 publiserte Mattilsynet sine hovedprioriteringer for året, og budskapet er krystallklart. Norske vannverk må løfte beredskapen – ikke bare på papiret, men i praksis. Mer om det her.
– Vannforsyningssystem er en av de mest kritiske samfunnsfunksjonene. På grunn av den endrede sikkerhetssituasjonen i Europa og Norden tilpasser vi fokuset vårt, skriver Mattilsynet i sin prioriteringsoversikt.
Det er ikke tilfeldig at dette kommer nå. På Vannberedskapskonferansen i januar 2025 malte PST-rådgiver Tonje Johansen et betenkelig bilde:
– Det er sannsynlig at Russland vil forsøke sabotasje i Norge i 2025.
Professor Janne Haaland Matlary var enda tydeligere: – Vi har sovet i timen, sa hun på konferansen.
Vannbransjen er nå våken. Spørsmålet er om den er forberedt.
Fire prioriteringer – én står i særklasse
Mattilsynet har definert fire hovedområder for tilsyn med vannbransjen:
- Farekartlegging, beredskapsplaner og øvelser
- Råvannskvalitet og vannbehandling
- Leveringssikkerhet og alternativ drikkevannsforsyning
- Vern av drikkevannskilder i arealplanlegging
Det er det første punktet som får mest oppmerksomhet – og som flest vannverk sannsynligvis vil oppleve som utfordrende.
Ikke bare papirplaner – nå må det øvs
Mattilsynet er krystallklar: Det holder ikke å ha en beredskapsplan. Den må være basert på en oppdatert farekartlegging, og – kritisk viktig – den må være øvd på.
– Gjennom tilsyn vil vi rettleie vannverkseigarar om viktigheita av regelmessige farekartleggingar, at resultata etter kartlegginga blir vidareførte inn i revisjon av beredskapsplanen og at vassverkseigarar gjennomfører øvingar baserte på oppdaterte planar, skriver tilsynsmyndigheten.
Dette er ikke lenger valgfritt. Mattilsynet vil konkret sjekke:
📊 Mattilsynets tilsynssjekkliste 2025:
✓ Har dere oppdaterte farekartlegginger?
✓ Er beredskapsplaner basert på farekartleggingen?
✓ Gjennomfører dere regelmessige øvelser?
✓ Er øvelsene basert på oppdaterte planer?
For mange vannverk vil det siste punktet være den vanskeligste.
Universitetslektor Geir Ove Venemyr ved Universitetet i Innlandet, som underviser på vannberedskapsstudiet, har forsket på kommunal øvingspraksis. Hans konklusjon er klar:
– Hovedproblemet er ikke planlegging av øvelser, men manglende implementering av lærdommer, sa han på Vannberedskapskonferansen.
Gjørv-kommisjonen påpekte det samme etter 22. juli: – Evnen til å ta lærdom av tidligere hendelser og øvelser har vært for liten.
Når teorien ble virkelighet: Stavanger-casen
14. oktober 2024, klokken 07:30. Et 700mm støpejernsrør fra 1977 brister. I løpet av timer er 55.000 mennesker uten vann. Det som skulle bli 68 timer uten vanntilgang, ble også et bevis på at norsk vannberedskap faktisk fungerer – når den er forberedt.
– De skjønte med en gang at dette ikke bare var et vannproblem. Dette kunne bli en samfunnskrise, fortalte beredskapsrådgiver Geir Nødland fra Stavanger kommune på Vannberedskapskonferansen.
På 2,5 timer mobiliserte Stavanger 70 ansatte fra fem av syv tjenesteområder. Tre ting reddet dem:
- De torde å mobilisere stort og tidlig – ikke vente og se
- De hadde eksisterende relasjoner med leverandør Ivar IKS – kjente hverandre fra før
- Teknologien fungerte – krisestøttesystemet Raven var testet på forhånd
– Neste gang kan være din kommune. Du kan ikke øve deg ut av alle problemer, men du kan øve deg til å bli bedre til å løse dem, sa Nødland.
Dette er nøyaktig det Mattilsynet nå vil se: Ikke bare at dere har planer, men at dere har testet dem og er klare til å bruke dem.
I januar 2026 holder Nødland et innlegg om hendelsen og kommunens erfaringer på Hallingtreff 2026.
Klimaendringer krever nye grep
Mens beredskapsøvelser får mest oppmerksomhet, er Mattilsynets andre prioritering minst like viktig for langsiktig vannkvalitet: tilpasset vannbehandling i møte med endret råvannskvalitet.
– Klimaendringane fører til endringar av vasskvaliteten, skriver Mattilsynet.
– Det er viktig at vassverkseigarane følger med på dei endingane som skjer og regelmessig vurdere behovet for å endre/utvide vassbehandlinga.
Tilsynet vil undersøke om vannverk:
- Gjennomfører regelmessige analyser av råvannskvalitet gjennom hele året
- Har kartlagt årstidsvariasjoner
- Har etablert tilstrekkelige hygieniske barrierer
- Har vurdert klimaendringers påvirkning i farekartleggingen
Dette er ikke fremtidsmusikk. Vannverk over hele landet opplever allerede endringer i råvannskvalitet som krever justering av behandlingsprosesser.
Hva skjer når hovedsystemet svikter?
Mattilsynets tredje prioritering handler om noe alle vet er viktig, men få har konkrete svar på: Hva gjør vi når den ordinære vannforsyningen svikter?
I den årlige innrapporteringen for 2025 må alle vannverk svare på tre nye spørsmål om alternativ drikkevannsforsyning:
- Hvor mange prosent av abonnentene kan den alternative drikkevannsforsyningen levere drikkevann til?
- Antall døgn den alternative drikkevannsforsyningen kan forsyne abonnentene?
- Er den alternative drikkevannsforsyningen avhengig av at det blir levert nødvann?
– Vi skal bidra til at vassverka etablerer robuste reserveløysingar som sikrar leveringssikkerheita når den ordinære vassforsyninga sviktar, skriver Mattilsynet.
Dette handler ikke bare om sivil beredskap. På Vannberedskapskonferansen gjorde oberstløytnant Lauritz Døsen fra Forsvarets operative hovedkvarter det klart: En brigade på 5000 mann trenger minimum 100 kubikkmeter vann per døgn. Forsvaret er helt avhengig av sivil vannforsyning.
– Dere som jobber i vannbransjen er derfor en viktig del av totalforsvaret. Primæransvaret for sikkerhet er det samme som i fred gjennom hele konfliktspekteret, sa Døsen.
Beskyttelse starter i planprosessen
Mattilsynets fjerde prioritering handler om langsiktig tenkning: vern av drikkevannskilder gjennom kommunale planer.
– Vi har registrerer at flere drikkevannskilder fortsatt ikke har fastsatt hensynssoner med bestemmelser i de kommunale planene, skriver tilsynsmyndigheten.
– For å kunne ta vare på produksjonen av trygt drikkevann i et kortsiktig og langsiktig tidsperspektiv, så må vi beskytte kildene våre mot aktiviteter og tiltak som kan gi økt fare for forurensning av vannet.
Mattilsynet ønsker å involveres så tidlig som mulig i planprosesser – helst ved oppstart. Rådet til kommunene er enkelt: Send alle planer på høring, inviter Mattilsynet til møter, og ta kontakt hvis det er behov for veiledning før planprosessen starter.
Det er mildt sagt samfunnsøkonomisk smart å beskytte drikkevannskildene våre. Å rense forurensede kilder i etterkant av en hendelse koster langt mer enn å beskytte dem på forhånd.
Slik forbereder du deg
Mattilsynet har basert på kartleggingen bestemt seg for å gjennomføre tilsyn med vannverk. Der blir det fokusert på en rekke sider ved beredskapen.
Før tilsyn kommer (kortsiktig):
Farekartlegging og beredskap:
Gjennomgå eksisterende farekartlegging – når ble den sist oppdatert?
Vurder beredskapsplaner i lys av nytt trusselbilde (2022-2025)
Har dere gjennomført øvelser siste 12 måneder? Er de dokumentert?
Har øvelsene ført til konkrete endringer i planverk eller rutiner?
Alternativ vannforsyning:
Forbered svar på de tre nye spørsmålene i årlig innrapportering
Kartlegg faktisk leveringskapasitet ved systemsvikt
Vurder avhengighet av nødvannsleveranser
Råvannskvalitet:
Sjekk at prøvetakingsplan dekker årstidsvariasjoner
Vurder om klimaendringer påvirker eller kan påvirke råvannskvalitet
Dokumenter vurdering av behandlingsbarrierer
Langsiktig forberedelse:
Etabler øvingskultur: Som Geir Ove Venemyr påpekte på konferansen: Det holder ikke med én stor øvelse hvert femte år. Små, hyppige øvelser gir bedre læring.
Start enkelt:
- 15-minutters diskusjonsøvelser månedlig
- Test kommunikasjonssystemer kvartalsvis
- Gjennomfør større samvirkeøvelser årlig
- Test teknologi i fredstid: Over 450 kommuner har tilgang til krisestøttesystemer som Raven eller SIM. Men har du testet dem? Stavanger-casen viste at teknologi som er øvd på i fredstid, fungerer også under press.
- Bygg relasjoner før krisen: Stavanger lyktes fordi de hadde eksisterende relasjoner med Ivar IKS. Hvem er dine kritiske samarbeidspartnere? Nabokommuner? Leverandører? Helseforetak? Bygg relasjonene nå.
- Integrer sikkerhet i kvalitetssystem: Som Jan Tobiasen fra Oslo kommune understreket: Sikkerhet må være del av kjernevirksomheten, ikke en parallell verden. Integrer beredskap i eksisterende kvalitetssystemer og daglige prosesser.
Verktøy som hjelper
Bransjen har utviklet støtteapparat for å møte de nye kravene:
DSB: Veileder i øvingsplanlegging med metodehefter for ulike øvelsestyper (gratis nedlasting)
Norsk Vann rapport 229: Sikring av vannforsyning – oppdatert versjon kommer september 2025 ved pensjonert oberstløytnant Leif Riis
Vannberedskapsstudiet (UiN): Påbyggingsår Vann 2 starter høsten 2025 for de som vil bygge dypere kompetanse
InfraCert: Tilbyr kostnadsfri støtte til øvelser og hendelseshåndtering for medlemmer
Helse- og kommunecert: Gratis tjenester for alle kommuner, inkludert 24/7 hendelseshåndtering og sårbarhetsskanning
Mattilsynets veiledere: Omfattende rettledning til alle paragrafene i drikkevannsforskriften, tilgjengelig på mattilsynet.no
En mulighet, ikke bare en byrde
Mattilsynets skjerpede tilsyn kan oppleves som enda et krav i en allerede presset hverdag. Men det er også en mulighet til å løfte beredskapen på områder mange vet de burde ha prioritert for lenge siden.
Som Anders Torheim fra Mattilsynet påpekte på Vannberedskapskonferansen: Norge skal være et pinnsvin – så godt beskyttet at angrep blir lite attraktivt. Robust vanninfrastruktur er sentralt i denne strategien.
– Det er ikke snakk om at alle skal legge seg på sikkerhetslovnivå, forsikret Kjetil Tveitan fra Helse- og omsorgsdepartementet. – Men alle kan gjøre noe.
Start i det små. En 15-minutters diskusjonsøvelse hver måned er bedre enn én stor fullskalaøvelse hvert femte år. Test teknologien din. Bygg relasjoner med nabokommuner. Oppdater farekartleggingen med det nye trusselbildet.
Og når Mattilsynet banker på døren, vil du være klar – ikke fordi du må, men fordi du faktisk er forberedt.
Som Stavanger viste i oktober 2024: Når krisen kommer, er det for sent å begynne å øve. Men når du har øvd, fungerer systemet – selv når 55.000 mennesker mister vannet i 68 timer.
Norsk vannberedskap fungerer, når vi forbereder oss.
Om forfatteren:
Jørn Søderholm er en erfaren journalist, fagredaktør og innholdsprodusent med omfattende kunnskap om vannbransjen. Med bakgrunn fra både journalistikk og fagkommunikasjon jobber han med å gjøre kompleks faglighet tilgjengelig og engasjerende. Han følger tett utviklingen innen vannforsyning, beredskap og samfunnssikkerhet, og har en særlig interesse for hvordan bransjen møter det skjerpede trusselbildet.
Kontakt oss
Trenger din organisasjon synlighet og troverdighet?
Vannbransjen står overfor økende krav til kommunikasjon om sikkerhet, beredskap og leveringssikkerhet. Enten du representerer et vannverk, et IKS, en leverandør eller en myndighet, kan god fagkommunikasjon være forskjellen mellom å bli oppfattet som reaktiv eller proaktiv.
Vi hjelper organisasjoner i vannbransjen med:
Fagartikler og annet innhold som bygger troverdighet
Strategisk kommunikasjon om sikkerhet og beredskap
Formidling av kompleks faglighet til ulike målgrupper
Dokumentasjon og formidling av beste praksis
Kontakt oss for en uforpliktende samtale om hvordan vi kan hjelpe din organisasjon med synlighet og troverdighet i vannbransjen.
