Norva24 Birkeland tømmer sandfangkum i Bergen sentrum.

Renere fjord med tomme sandfang i Bergen

Det pågår nå et prosjekt i Bergen som mange norske kommuner følger med på. Systematisk tømming av sandfang gir renere vann i fjorden utenfor.

Dette er en artikkel vi har laget for Norva24. (**mangler bilder**)

– Foreløpige resultater viser at de fleste sandfang er for fulle til å gi god renseeffekt. 3 av 10 er helt fulle, og har ingen effekt.

Det sa Ane Moe Gjesdal i COWI i en orientering om prosjektet på Norsk Vanns årskonferanse i Drammen i september 2022. Bergen Vann gjennomfører et pilotprosjekt i bedre drift av sandfang sammen med COWI.

Rent Vann Bergen

Pilotprosjektet er egentlig et sideprosjekt til det mye større prosjektet Rent Vann Bergen, som har gått over veldig mange år.

Pilotprosjektet handler egentlig om å måle fyllingsgrad i sandfang, og å tilpasse driften slik at sandfang tømmes jevnlig for å opprettholde renseeffekten de kan ha på miljøgifter.
Fjord fra forurenset til ren
Sjøbunnen utenfor Bergen har gjennom årtier blitt sterkt forurenset av ulike miljøgifter tilført av industri, avløpustslipp. Det samme gjelder mange andre havner rundt om i landet. Nå ryddes det opp i sjøbunnen utenfor Bergen, med gode resultater.

I 2018 gjorde kommunen tiltak i Puddefjorden, der det ble lagt ut rene masser for å lukke forurensningene inne. Målinger etter dette viser at fjorden er ren, og har fått tilstansdklasse 1.

– Det store spørsmålet er: Hvordan sikrer vi at det virker over tid? Dette er store, kompliserte og dyre tiltak. Det er viktig å hindre nye forurensning. Når har vi en ren sjøbunn, som et rent ark. Her kan vi måle utslipp over tid og sette sammen måledata. Vi vet at store kjente utslipp er stanset. Likevel ser vi økende konsentrasjon av mijløgifter i sjøbunnen. De største er utenfor overvannsutløp eller overløp, sa Ane Moe Gjesdal i et innlegg på Norsk Vanns årskonferanse sammen med Lars Jørgen Sørfonn i Bergen Vann.

Sandfang renser overvann

Sandfang har en nøkkelrolle i bremse og hindre utslipp, da de fungerer som renseanlegg for partikler.

Egentlig er sandfang ment for å hindre sand og partikler i å slippes på nett. Men studier viser at de fungerer godt som renseanlegg også. Den effekten avtar hvis ikke sandfangene tømmes.

– De bør tømmes før de er 40-60 prosent fulle. For standard sandfang med 100 cm sandgrop tilsier det at kummene bør tømmes når det står minst 40 cm vann i dem. Den vannputa som ligger over sanden beskytter mot utspyling av allerede sedimenterte materialer, sa Gjesdal.

Fyllingshastigheten avhenger av kumutforming og de lokale forholdene. Det finnes ngen fasit på hvor ofte sandfang må tømmes, det må tilpasses lokalt.

I Bergen er det 15 000 offentlige sandfang i ulike veier og plasser. I tillegg kommer store næringsareal som havner, godsterminaler.

Drift av sandfang

Mange aktører er ansvarlig for å drifte sandfang. Kommunen har sin del, fylkeskommunen har fylkesveier og Statens vegvesen har riksveier. I tillegg kommer en del private private overvannssystem som kommunen ofte ikke vet at finnes.

Sandfangene inneholder mye tungmetaller, mikroplast og andre partiklker som har fulgt med overvannet fra byens flater. Det er gjort mange studier på innhold. Massene er klart forurenset, om du lurte på det.

– Mye fjernes og leveres deponi. Men det vi ser er at kummene ofte er for fulle før de tømmes. Det vil si at det er uutnyttet rensepotensiale i de 15 000 sandfangene i Bergen, sa Ane Moe Gjesdal i Cowi.

I Bergen ser man altså en begynnende rekontaminering etter storstilt opprydding i sjø, og en erkjennelse av alle sandfang som finnes som settes i stand til å gjøre den viktige rensejobben.

Pilotprosjektet med drift av sandfang går ut på å få bedre oversikt over fyllingshastighet.

– Vi ønsker å finne en bedre metode for å registrere fyllingsgrad ved rutinetømming. Da kan man justere tømmehastigheten og annen drift etter reelt behov, sa hun.

Måle fyllingsgrad

Prosjektet går over en toårsperiode, og er et samarbeidsprosjekt med kommunen, fylkeskommunen, deres entreprenører, Miljødirektoratet og Statsforvalteren. Studieområdet ligger på Laksevåg.

Bergen har hovedsakelig fellessystem, og Laksevåg er et av få områder i byen med separat nett til overvann. Det gjør målinger og analyser enklere og mer presise.

I dette området er det ganske mange kummer og sandfang i kommunal og fylkeskommunal vei. Prosjektet gikk på å legge til rette for at entreprenør måler fyllingsgrad ved tømming, og justerer tømmebehov etter det. Det blir brukt en registreringsapp som hører til ArcGIS, en standard programvare som brukes i Bergen og andre kommuner.

Datainnsamlingen har kun to måleparametere:

  • Avstand mellom vann- og sediimentoverflate før tømming
  • Total kumdybde etter tømming.

I tillegg blir det tatt bilder for senere bruk.

Dette er prosjekt som stadig pågår. Denne vinteren planlegger Bergen Vann og COWI å gi gi ut en rapport med resultater.

Foreløpige resultater

I foredraget på Norsk Vanns årskonferanse delte Ane Moe Gjesdal noen foreløpige resultater.

  • 35 prosent av sandfangkummene var helt fulle, med sand helt opp til utløpet. De har null renseeffekt.
  • 67 prosent av sandfangkummene hadde mindre enn de ønskede 40 cm vanndybde over sanden. De har redusert renseeffekt.

– De fulle og nesten fulle sandfangkummene er jevnt fordelt ut over hele området, sa Ane Moe Gjesdal.

Kumdybden sier noe om hvor mye sand kan fange. Få av kummene er så mye som en meter dype, og de fleste er grunnere enn 60 cm. Dybden henger litt sammen med utbyggingsområder, men ikke sammen med alder. Det er ikke sånn at de eldste kummene er de grunneste, sa hun.

Kummer med mindre enn 40 cm vanndyb har mindre renseeffekt. Det vil si at grunne kummer på tømmes oftere enn dypere kummer, gitt samme fyllingshastighet. Kummer grunnere enn 40 cm vil aldri kunne fungere optimalt.

God grunn til å fortsette

COWI og oppdragsgiver Bergen Vann er godt fornøyd med pilotprosjektet og de foreløpige funnene.

– Har vært godt samarbeid mellom alle aktører. Positivt og bevisstgjørende samarbeid. Vi har fått mye informasjon om situasjonen i området. Erfaringer så langt er at registreringsmetoden har fungert godt. Den gir en rask registrering i felt, med få minutter ekstra arbeid pr kum. Registreringen gir mye informasjon til en lav ekstrakostnad når entreprenøren allerede er på stedet. Det brukes enkelt utstyr, som kun består av en målestang og en telefon eller nettbrett. Ingen grunn til ikke å gjøre dette. Har fått mye info bare om dette området. Et av de viktigste funnene vi har sett er at tømmefrekveksen ikke er tilstrekkelig for å utnytte sandfang renseeffekt, sa Gjesdal.

Fortsette drift av sandfang

Bergen kommune skal framover både fortsette og oppskalere denne måten å drifte sandfang på.

– Resultatene er tydelige, og gjelder også for andre områder i Bergen. Vi må tømme sandfang oftere enn i dag, og vi må ha bedre kontroll på hva som er tømt. Vi var så heldige at vi i år skulle fornye driftskontrakten på sentrum. Der er det store arealer som drenerer til tiltakssonen i prosjektet. Vi fikk inn krav om registrering av kummer og fyllingsgrad i kontrakten, og har fått tilbakemeldinger om at det er enkelt å bruke, sa Lars Jørgen Sørfonn i Bergen Vann.

Han erkjente at Bergen Vann har fått et nytt syn på hvor viktig det er å tømme sandfang på grunn av renseeffekten. Det gir også en ytterligere bonuseffekt:

– Tomme sandfang er god flomsikring, sa Sørfonn.

Similar Posts